Kristins sommerfugler
Oppdatert 19.06.09

KRISTINS MÅLERE
KRISTINS NATTFLY
KRISTINS LARVER

KRISTINS FLORA

Her finner du oversikt over sommerfugler som er registrert på ISI i Bærum
Kontakt meg gjerne for kommentarer :

Dagsommerfugler (store)
Nymfevinger
Svalestjerter
Glansvinger
Hvitvinger

Nattsommerfugler,
svermere osv.
(Små)
Målere
Spinnere
Bjørnespinnere
Tannspinnere
Viklere
Tusmørkesvermere
Pyralider
Nattfly
Smygere
Rotetere
Bloddråpesvermere
Tredrepere
Møll

Nymfevinger - nymphalidae. Ca 6000 arter, i Norge 49
Utgjør omtrent en tredjedel av alle dagsommerfuglartene. Hos hannene er det forrerste beinparret forkortet og omgjort til et børstelignende organ som brukes til rengjøring av antennene. Nymfevingene er oppdelt i flere underfamilier.
Perlemorvinger - heliconiinae: Vingeoverside med lett kjennelig mønster, mørke flekker og bånde på gyllenbrun bakgrunn.Vingeundersiden sølvfargete flekker (perlemor)
Ringvinger - satyrinae: Lett kjennelig på vingenes øyeflekker, og en eller flere av fremvingenes ribber er oppsvulmet ved basis.
Nymphalinae
Limenitinae
Rutevinger

Argynnis aglaja
Aglajaperlemorvinge

Argynnis adippe
Adippeperlemorvinge

Coenonympha pamphilus
Engringvinge

Coenonympha tullia
Myrringvinge

Coenonympha arcania
Perleringvinge

Maniola jurtina
Rappringvinge

Erebia ligea
Fløyelsringvinge

Lasiommata megera
Sydlig ringvinge

Mellicta athalia
Vanlig rutevinge
(Melitaea athalia)

Svalestjerter-papilionidae.
Denne familien omfatter noen av de vakreste sommerfuglarter som finnes. De fleste av de over 600 beskrevne artene er utbredt i tropiske og subtropiske strøk, men enkelte slekter, som f.eks. Parnassius, finnes i kjøligere områder og kan leve forholdsvis høyt til fjells. Enkelte arter er påvist opp til 4 000 meters høyde. Familien omfatter også noen av de største sommerfugler som finnes, og enkelte arter av de såkalte fuglevingene (f.eks. Troides og Ornithoptera) kan ha vingespenn på over 25 cm. Hunnen til "Alexandras fuglevinge" (Ornithoptera alexandrae) kan ha et vingespenn på opptil 28 cm.

Parnassius mnemosyne
Mnemosynesommerfugl

Svalestjert
Papilio machaon

Glansvinger - lycaenidae. Ca 6000 arter, i Norge 23
Brede vinger, smal kropp, klubbeformete antenner. Skiller seg fra øvrige dagsommerfugler ved at antennene er festet helt inn til fasettøynene og vanligvis lager en innskjæring i kanten av øyet. På oversiden av vingene har glansvingene vanligvis enkelt mønster, ofte en stor skinnende metallisk flate av blått eller oransjerødt. På undersiden ofte små mørke pletter i et karakteristisk mønster. Det dannes gjerne en hale (eller 'stjert') på bakvingen. Mange har sterk tilknytning til maur.

Paleochrysophanus hippothoe
Purpurgullvinge
(Lycaena hippothoe)

Lycaena virgaurea
Oransjegullvinge

Neozephryus quercus
Eikestjertvinge

Satyrium w-album
Almstjertvinge

Thecla betulae
Slåpetornstjertvinge

Aricia artaxerxes
Rødlekket blåvinge

Aricia eumedon
Brun blåvinge

Plebeius orbitulus/v
Albulina orbitulus
Fjellblåvinge

Polyommatus semiargus
Engblåvinge

Polyommatus icarus
Vanlig blåvinge hann

Polyommatus icarus
Vanlig blåvinge hunn

Polyommatus amandus
Sølvblåvinge

Scoliantides orion
Klippeblåvinge

Callophrys rubi
Grønnvinge

Hvitvinger - pieridae. Ca 1000 arter, i Norge 13
Her finner vi våre aller vanligste dagsommerfugler. Brede vinger, spinkel kropp, klubbeformete antenner. Ukomplisert vingemønster, hvit hos de fleste artene, men i underfamilien colinadiae er det gulfargen som dominerer.
Larvene mangler spesielle utvekster, men noen har kort behåring.

Gonepteryx rhamni
Sitronsommerfugl

Pieris rapae
Liten kålsommerfugl

Pieris napi
Rapssommerfugl

Målere - geometridae
Familien har fått sitt navn etter måten larven beveger seg på. Larven mangler vorteføtter på midten, og løfter derfor kroppen i bue for å bevege seg fremover. De voksne sommerfuglene har som regel brede vinger og spinkel kropp. De får dermed en flagrete, lite målrettet flukt. De fleste er aktive i skumringen og tiltrekkes av lys. De fleste hviler med vingene flatt ned mot underlaget.
Målerne deles i flere underfamilier, basert på karakterer i ribbenettet. Det er beskrevet 21000 målerarter i verden, herav 345 i Norden.

Jodis putata
Blåbærbladmåler
(Geometrinae)

Scotopteryx chenopodiata
Vanlig bakkemåler
(Larentiinae)

Pseudopanthera
macularia
Pantermåler
(Ennominae)

Ennomos alniarius
Oreflikmåler
(Ennominae)

Ennomos fuscantaria
Askeflikmåler
(Ennominae)

Hylaea fasciaria
Barskogmåler
(Ennominae)

Erannis defoliaria
Stor frostmåler
(Ennominae)

Agriopis marginaria
Vårfrostmåler
(Ennominae)

Vårbarkmåler
Ectropis crepuscularia
(Ennominae)

Ekte spinnere - Lasiocampidae
Middels store - store sommerfugler med kraftig og hårete kropp.Vingene er avrundet og relativt korte.De mangler frenulum (en eller flere pigger på fremkanten av bakvingen, som vanligvis hekter sammen fram- og bakvingen.Små og hårete øyne, liten eller ingen sugesnabel. De suger derfor ikke nektar. Stor forskjell på kjønnene.Hunnene har større vinger, og større og mer klumpete kropp enn hannen. Hunnene har som regel lysere vingefarge.Vingetegningen er som regel enkel: en lys midtprikk, et eller to smale tverrbånd. Larvene er hårete, danner ofte børster.Omfatter ca 1500 arter i hele verden, i Norden finnes 16 arter.

Poecilocampa populi
Høstspinner

Lasiocampinae

Foto: Norman Hagen

Bjørnespinnere - Arctiidae
Familien har fått sitt norske navn på grunn av larvenes hårete ”bjørnepels”. Når larven forpupper seg, spinnes hårene inn i kokongveggen. Anatomisk er bjørnespinnerne karakterisert på grunn av et par utspilbare duftkjertler hunnene har nær eggleggingsåpningen, og ved at de har høreorgan i brystregionen (metathorax). Takket være dette ”øret” er de i stand til å oppfange flaggermusens signaler. Enkelte arter kan til og med selv frambringe lyd ved hjelp av dette høreorganet, og det er konstatert for én art at det skjer i forbindelse med parringen. Mange bjørnespinnere har kjertler i fremre del av brystet (prothorax) som utskiller en illeluktende væske når dyret blir forstyrret. Dyret reagerer ofte også med å spille død samtidig som bakvingenes sterke varselfarger vises.

Eilema lurideola
Blygrå lavspinner
Foto: Norman Hagen

Arctia caja
Stor bjørnespinner

Acleris bergmanniana

Foto: Kristin Vigander

tortricinae

Archips rosana
Foto: Kristin Vigander

tortricinae

Paramesia gnomana
Foto Kristin Vigander

tortrixinae

Eulia ministrana
Foto Kristin Vigander

tortricinae

Epiblema foenella
Foto: Kristin Vigander

olethreutinae

Laothoe populi
Ospesvermer

Pyralider - pyralidae

Eurrhypara hortulata
Nesleengmott
Foto: Kristin Vigander

Pyralidae Pyraustinae

Anania funebris
Foto: Kristin Vigander

Pyralidae Pyraustinae

Blek engmott
Udea lutealis
Foto: Kristin Vigander

Pyralidae Pyraustinae

Hypsopygia costalis
Purpur halmmott

Pyralidae pyralinae

Ancylosis cinnamomella
Strandsmalmott
Foto: Norman Hagen

Pyralidae phycitinae

Evergestis extimalis
Foto: Kristin Vigander

Pyralidae evergestinae

Nattfly - noctuidae
Den største av alle sommerfuglfamiliene, ca 35000 beskrevne arter. 475 arter i Norden.
Kraftig hårete kropp, smale framvinger, relativt korte bakvinger. Ringmerket og nyremerket er karakteristisk på framvingenes tegninger. Rask, kraftfull flukt. Både voksne og larver er nattdyr. Vingene holdes taklagt over kroppen i hvilestilling, og de er godt kamuflert.

Autographa pulchrina
Fiolettbrunt metallfly

Plusiinae

Syngrapha interrogatonis
Skogmetallfly

Plusiinae

Diachrysia chrysitis
Vanlig båndmetallfly

Plusiinae

Autographa gamma
Gammafly

Plusiinae

Polychrysia moneta
Tyrihjelmfly

Plusiinae

Rivula sericealis
Gult nebbfly

Ophiderinae

Paracolax tristalis
Gulbrunt viftefly

Herminiinae

Lacanobia oleracea
Hagelundfly

Hadeninae

Lacanobia thalassina
Busklundfly

Hadeninae

Orthosia gothica
Vanlig seljefly

Hadeninae

Orthosia cerasi
Tverrlinjet seljefly

Hadeninae

Cerapteryx graminis
Vanlig gressfly

Hadeninae

Hoplodrina octogenaria
Gulbrunt urtefly

Ipimorphinae

Conistra vaccinii
Vanlig flatfly

Ipimorphinae

Eupsilia transversa
Bølgefly

Ipimorphinae

Apamea lateritia
Teglrødt engfly

Ipimorphinae

Apamea crenata
Vanlig engfly

Ipimorphinae

Apamea monoglypha
Stort engfly

Ipimorphinae

Actinotia polyodon
Tannete perikumfly

Ipimorphinae

Agrochola circellaris
Bølgelinjet høstfly

Ipimorphinae

Mniotype satura
Høstlærfly

Ipimorphinae

Allophyes oxyacanthae
Irrflly


Ipimorphinae

Xanthia icteritia
Blekgult gulvingfly

Ipimorphinae

Phlogophora meticulosa
Taggvingefly

Ipimorphinae

Hypena proboscidalis
Neslenebbfly

Hypeninae

Xestia speciosa
Vanlig taigafly

Noctuinae

Xestia xanthographa
Gulflekkbakkefly

Noctuinae

Anaplectoides prasina
Grønt skogfly

Noctuinae

Eurois occulta
Stort skogfly

Noctuinae

Graphiphora augur
Krattfly

Noctuinae

Chersotis cuprea
Kobberfly

Noctuinae

Noctua pronuba
Vanlig båndfly

Noctuinae

Parastichtis suspecta
Lite løvfly

Cuculliinae

Dasypolia templi
Tempelfly

Cuculliinae

Foto: Kristin Vigander

Smygere - hesperiidae
Smygerne skiller seg fra de øvrige dagsommerfuglene ved det brede hodet der antennefestene er plassert langt fra hverandre. Smygerne har antenner som er fortykket i enden (klubbeformete). De fleste artene er relativt små, har kraftig kropp, og rask flukt like over bakken. Det er ca 3500 arter, i Norge 10.

Hepialidae - rotetere
Roteterne er en primitiv sommerfuglfamilie som avviker sterkt fra andre grupper. Fram- og bakvinger har et nesten identisk ribbenett. Det vanlige er at bakvingene har et noe forenklet ribbenett. Videre sitter fram- og bakvingene relativt langt fra hverandre og kobles sammen ved hjelp av en flik (jugum) ved basis av framvingens bakkant. Hos de fleste sommerfugler skjer sammenkoblingen ved hjelp av 1-3 kraftige børster (frenulum) på framkanten av bakvingen. Roteterne har sterkt redusert sugesnabel, eller den mangler helt. Antennene er meget korte, og denne karakteren gjør dem lette å kjenne igjen.

Hunnene legger svært mange egg, og mange av artene sprer eggene mens de flyr. Larvene lever i jorda der de spiser røttene til vertsplantene. Overvintringen skjer i larvestadiet, og forpupningen skjer i en tynn kokong under jordoverflaten. Sommerfuglene svermer i skumringen eller tidlig om morgenen.

Roteterne omfatter rundt 540 arter og er utbredt i alle verdensdeler. I Nord-Europa har vi 7 arter, i Norge 6.
(Kilde http://www.toyen.uio.no/norlep/hepialidae/hep_fam.html)

Pharmacis fusconebulosa
Vanlig roteteter

Zygaenidae - Bloddråpesvermere
Bloddråpesvermerne som har omkring 1000 kjente arter, deles inn i fem underfamilier. Underfamilien Zygaeninae omfatter de ekte ”blodflekkede” artene som er rikt representert i Europa, Nord-Afrika og Midt-Østen. Slekten Zygaena har 95 arter i dette området. Den største underfamilien, Procridinae (metallsvermere), består i Europa av flere arter med ensfargede, metallisk grønne framvinger. Familien har ti arter i de nordiske land; i Norge har vi seks.

Cossidae - Tredrepere

Møll

Semioscopis steinkellneriana
(Depressariidae: Depressariinae)
Flatmøll

Foto Kristin Vigander