Kristins sommerfugler
Oppdatert 05.04.08

KRISTINS MÅLERE
KRISTINS NATTFLY
KRISTINS LARVER

KRISTINS FLORA

Her finner du oversikt over sommerfugler som er registrert på ISI i Bærum
Kontakt meg gjerne for kommentarer :

kristvi (at) gmail.com

(erstatt at med @ - dette for å unngå spam)

Dagsommerfugler (store)
Nymfevinger
Svalestjerter
Glansvinger
Hvitvinger

Nattsommerfugler,
svermere osv.
(Små)
Målere
Spinnere
Bjørnespinnere
Tannspinnere
Viklere
Tusmørkesvermere
Pyralider
Nattfly
Smygere
Rotetere
Bloddråpesvermere
Tredrepere
Møll

Nymfevinger - nymphalidae. Ca 6000 arter, i Norge 49
Utgjør omtrent en tredjedel av alle dagsommerfuglartene. Hos hannene er det forrerste beinparret forkortet og omgjort til et børstelignende organ som brukes til rengjøring av antennene. Nymfevingene er oppdelt i flere underfamilier.
Perlemorvinger - heliconiinae: Vingeoverside med lett kjennelig mønster, mørke flekker og bånde på gyllenbrun bakgrunn.Vingeundersiden sølvfargete flekker (perlemor)
Ringvinger - satyrinae: Lett kjennelig på vingenes øyeflekker, og en eller flere av fremvingenes ribber er oppsvulmet ved basis.
Nymphalinae
Limenitinae
Rutevinger

Argynnis aglaja
Aglajaperlemorvinge

Argynnis adippe
Adippeperlemorvinge

Coenonympha pamphilus
Engringvinge

Coenonympha tullia
Myrringvinge

Maniola jurtina
Rappringvinge

Erebia ligea
Fløyelsringvinge

Lasiommata megera
Sydlig ringvinge

Mellicta athalia
Vanlig rutevinge
(Melitaea athalia)

Svalestjerter-papilionidae.
Denne familien omfatter noen av de vakreste sommerfuglarter som finnes. De fleste av de over 600 beskrevne artene er utbredt i tropiske og subtropiske strøk, men enkelte slekter, som f.eks. Parnassius, finnes i kjøligere områder og kan leve forholdsvis høyt til fjells. Enkelte arter er påvist opp til 4 000 meters høyde. Familien omfatter også noen av de største sommerfugler som finnes, og enkelte arter av de såkalte fuglevingene (f.eks. Troides og Ornithoptera) kan ha vingespenn på over 25 cm. Hunnen til "Alexandras fuglevinge" (Ornithoptera alexandrae) kan ha et vingespenn på opptil 28 cm.

Parnassius mnemosyne
Mnemosynesommerfugl

Svalestjert
Papilio machaon

Glansvinger - lycaenidae. Ca 6000 arter, i Norge 23
Brede vinger, smal kropp, klubbeformete antenner. Skiller seg fra øvrige dagsommerfugler ved at antennene er festet helt inn til fasettøynene og vanligvis lager en innskjæring i kanten av øyet. På oversiden av vingene har glansvingene vanligvis enkelt mønster, ofte en stor skinnende metallisk flate av blått eller oransjerødt. På undersiden ofte små mørke pletter i et karakteristisk mønster. Det dannes gjerne en hale (eller 'stjert') på bakvingen. Mange har sterk tilknytning til maur.

Paleochrysophanus hippothoe
Purpurgullvinge
(Lycaena hippothoe)

Lycaena virgaurea
Oransjegullvinge

Neozephryus quercus
Eikestjertvinge

Satyrium w-album
Almstjertvinge

Thecla betulae
Slåpetornstjertvinge

Aricia artaxerxes
Rødlekket blåvinge

Aricia eumedon
Brun blåvinge

Plebeius orbitulus/v
Albulina orbitulus
Fjellblåvinge

Polyommatus semiargus
Engblåvinge

Polyommatus icarus
Vanlig blåvinge hann

Polyommatus icarus
Vanlig blåvinge hunn

Polyommatus amandus
Sølvblåvinge

Callophrys rubi
Grønnvinge

Hvitvinger - pieridae. Ca 1000 arter, i Norge 13
Her finner vi våre aller vanligste dagsommerfugler. Brede vinger, spinkel kropp, klubbeformete antenner. Ukomplisert vingemønster, hvit hos de fleste artene, men i underfamilien colinadiae er det gulfargen som dominerer.
Larvene mangler spesielle utvekster, men noen har kort behåring.

Gonepteryx rhamni
Sitronsommerfugl

Pieris rapae
Liten kålsommerfugl

Pieris napi
Rapssommerfugl

Målere - geometridae
Familien har fått sitt navn etter måten larven beveger seg på. Larven mangler vorteføtter på midten, og løfter derfor kroppen i bue for å bevege seg fremover. De voksne sommerfuglene har som regel brede vinger og spinkel kropp. De får dermed en flagrete, lite målrettet flukt. De fleste er aktive i skumringen og tiltrekkes av lys. De fleste hviler med vingene flatt ned mot underlaget.
Målerne deles i flere underfamilier, basert på karakterer i ribbenettet. Det er beskrevet 21000 målerarter i verden, herav 345 i Norden.

Jodis putata
Blåbærbladmåler
(Geometrinae)

Scotopteryx chenopodiata
Vanlig bakkemåler
(Larentiinae)